Fiolinisten Eldbjørg Hemsing er for anledningen kledd i en slags huldrehabitt, sikkert ikke bevisst. Men det er jo nettopp denne mytiske fornemmelsen du får av tonene i hennes nye innspilling av Griegs sonater.
Vi liker å ha Grieg på vår måte, her oppe i røysa. Fiolinisten Eldbjørg Hemsing gjør det på sin.
Jeg har hørt mange kantete og spretne gråsteinstolkninger av Griegs musikk, hvor poesi og dypere følelser forsvinner ut baktrappa. Grieg dro til fjells, kanskje er det derfor vi tror på det «harde», når vi gjør det. Stein er vakkert, men vakrere er det når en organisme vokser ut av jorda og inn i toner, der de er tilgjengelige – slik skjer det når Eldbjørg Hemsing og hennes makedoniske makker, verdenspianisten Simon Trpceski, leter etter hjertet i Griegs tre fiolinsonater. Det er mildt, det gløder, høy temperatur og stor nysgjerrighet, det springer, det er luftig, det er et spill som ikke bare knytter seg til den norske naturen, men til livene våre i den.